Månedlige arkiver: juli 2015

La Table du Marché

Med søster-restaurater i skianleggene i Avoriaz og Marrakech, er denne enkle (til St. Tropez å være) men stilige restauranten litt av en suksesshistorie. Om du vil lære hemmelighetene bak Christophe Leroys markedsdrevne matlaging, meld deg på et kurs i hans atelier de cuisine. Entusiaster har også mulighet til å spise på Leroys Les Moulins de Ramatuelle.

Auberge de l’Oumède

Livsnytere kommer fra fjern og nær for å nyte Jean-Pierre Frezias gudommelige provençale matkunst i den idylliske settingen i mas-en hans, som er plassert på en bakketopp (en mas er en tradisjonell provençal steinbygning). Med rød multefisk og spinat-cannelloni, dagens fangst stekt på grill og oppsiktsvekkende desserter, alle akkompagnert av noen særdeles fine viner, er det å spise på l’Oumède noe du må spandere på deg selv én gang i livet.

Les Bateaux Verts

Fra april til september arrangerer Les Bateaux Verts forskjellige turer som går fra Quai Jean Jaurès på Vieux-havnen. Turene går rundt Baie des Cannebiers, Calanques de l’Estérel, Caps Camarat, Taillat og Lardier, Cannes, Îles de Lérins, Port-Cros og Porquerolles. Firmaet kjører også små ferger mellom St. Tropez, St. Raphaël, Ste-Maxime og Port Grimaud.

La Ponche

Rist av det hektiske maset fra Vieux-havnen i det sjarmerende gamle fiskekvartalet i La Ponche, nordøst for Vieux-havnen. Fra Quai Suffren, gå til nordenden til du kommer til Quai Jean Jaurès og Quai Frédéric Mistral, og ved Tour du Portalet, som er fra 1500-tallet, ta til høyre (øst) til fiskebukten med sandstrender. Herfra snor det seg en sti langs kysten rundt halvøya.

Chez Fuchs

Denne uformelle, upretensiøse bar-restauranten er en autentisk familiedrevet affære, der bråkete og glade tropezere liker å henge. De er kjent for sitt store utvalg av sigarer, og for sine nøye tilberedte matretter: Fylte buskgresskar, artisjokk à la barigoule (en tradisjonell provençal matrett med artisjokk stekt i kjøttkraft med hvitvin), og sjømat.

Stedet er populært, så bestill på forhånd.

Cap Taillat

Cap Taillat blir beskyttet av Conservatoire du Littoral. De kjøpte den fra Club Med etter at de prøvde å gjøre den dyrebare, natur-rike kystspissen om til verdens største Club Med i 1970-årene. Den bitte lille biten med sandfylt land støtter i dag en rekke viktige habitater, fra sjøkanten til skogkledde klipper, og skjuler noen av Frankrikes sjeldneste plantearter i tillegg til en bestand av Hermann-skilpadder. Man kan komme seg dit fra Cigaro.

Atelier Rondini

Da Colette returnerte til St. Tropez fra Hellas hadde hun med seg et par sandaler som hun tok med seg til skomakeren for å få reprodusert. Den skomakeren var Atelier Rondini – de har holdt åpent siden 1927, og de lager fortsatt de samme sandalene for ca. €120/950NOK. De er bare å få tak i i byen, og det er ikke mulig å få dem sendt. Om du ikke finner noen som passer er det mulig å få spesiallaget et par. Dette tar dog en uke, og du må personlig møte opp for en siste finpuss og for å hente dem.

Le Sporting

De har litt av alt på menyen hos alltid folksomme Le Sporting, men spesialiteten er hamburger toppet med foie gras og morkel-fløtesaus. Den er overraskende god, selv om den kanskje ikke er så bra for midjemålet. Den britisk-fødte eieren serverer også fantastiske dessertpannekaker med bokhvete, gode lunsjer, og en enkel salat med parisertoast (ost med béchamel-saus, stekt over åpen varme).

Ett minus: Sigarettrøyk, spesielt i det åpne området rundt inngangen. Reservasjoner er nødvendig.

Atelier Ivan Hov

Seilbåter i origami er spesialiteten til den ungarskfødte kunstneren Ivan Hov som flyktet fra Budapest til Paris i 1956, og studerte kunst i hovedstaden før han flyttet til St. Tropez i 1968. I dag er det hundrevis av tablåer, fra store til små i størrelse, og alle har minst én (men stort sett tusenvis) av hans signatur-papirbåter, som reflekterer livet hans. Man kan se dem i verkstedet hans, eller man kan kjøpe dem – de varierer i størrelse fra ganske små til store verker som er på størrelse med en vegg.

La Tête de Chien

La Tête de Chien ble oppkalt etter den legendariske hunden som nektet å spise St. Torpes sine levninger. Denne hårreisende legenden gav St. Tropez sitt navn i år 68. Etter å ha kappet hodet av en romersk offiser ved navn Torpes fordi han hadde blitt kristen, puttet keiser Nero det hodeløse liket i en liten båt sammen med en hund og en hane som skulle spise opp levningene. På mirakuløst vist kom kroppen i land i St. Tropez helt urørt, og landsbyen adopterte den hodeløse Torpes som en helgen.