Rike, gamle St. Tropez har til og med sin egen polo-klubb. Polo Club de St. Tropez har et state-of-the-art klubbhus designet som et skip, en restaurant, og flere profesjonelle instruktører som kan hjelpe dem som er interessert i å prøve dette kongelige spillet. Polosesongen varer fra april til september.
Château La Mouttes umerkede inngang er på Chemin de la Moutte. På sommerstid holdes det konserter her, og biblioteket deres har Émile Oliviers 17-binds L’Empire Libéral. Olivier tjente som førsteminister for Napoleon III til hans eksil i 1870. Dette pleide å være hjemmet hans på Cap des Salins.
Det gigantiske og folkefulle Place des Lices-markedet er et kaleidoskop med alt fra frukt og grønt til antikke speil og sandaler. Markedet er i sannhet legendarisk, noe den forferdelige trafikken på vei inn til byen understreker. Det er omkranset av morbærfikentre, kafeer og, når markedet ikke er åpent, pétanque-spillere.
Omtrent 4500 sommerfugler samlet inn av Dany Lartigue, sønn av Riviera-fotograf Jacques Henri Lartigue (1894-1986), er festet med nål på veggene i La Maison des Papillons. Du finner Sommerfuglhuset i det tidligere hjemmet til Madeleine ‘Bibi’ Messager, den første av tre koner som Jacques Lartigue hadde, og som ble igjen i St. Tropez etter at paret skilte lag.
Fra april til september arrangerer Les Bateaux Verts forskjellige turer som går fra Quai Jean Jaurès på Vieux-havnen. Turene går rundt Baie des Cannebiers, Calanques de l’Estérel, Caps Camarat, Taillat og Lardier, Cannes, Îles de Lérins, Port-Cros og Porquerolles. Firmaet kjører også små ferger mellom St. Tropez, St. Raphaël, Ste-Maxime og Port Grimaud.
Rist av det hektiske maset fra Vieux-havnen i det sjarmerende gamle fiskekvartalet i La Ponche, nordøst for Vieux-havnen. Fra Quai Suffren, gå til nordenden til du kommer til Quai Jean Jaurès og Quai Frédéric Mistral, og ved Tour du Portalet, som er fra 1500-tallet, ta til høyre (øst) til fiskebukten med sandstrender. Herfra snor det seg en sti langs kysten rundt halvøya.
Cap Taillat blir beskyttet av Conservatoire du Littoral. De kjøpte den fra Club Med etter at de prøvde å gjøre den dyrebare, natur-rike kystspissen om til verdens største Club Med i 1970-årene. Den bitte lille biten med sandfylt land støtter i dag en rekke viktige habitater, fra sjøkanten til skogkledde klipper, og skjuler noen av Frankrikes sjeldneste plantearter i tillegg til en bestand av Hermann-skilpadder. Man kan komme seg dit fra Cigaro.
Da Colette returnerte til St. Tropez fra Hellas hadde hun med seg et par sandaler som hun tok med seg til skomakeren for å få reprodusert. Den skomakeren var Atelier Rondini – de har holdt åpent siden 1927, og de lager fortsatt de samme sandalene for ca. €120/950NOK. De er bare å få tak i i byen, og det er ikke mulig å få dem sendt. Om du ikke finner noen som passer er det mulig å få spesiallaget et par. Dette tar dog en uke, og du må personlig møte opp for en siste finpuss og for å hente dem.
Seilbåter i origami er spesialiteten til den ungarskfødte kunstneren Ivan Hov som flyktet fra Budapest til Paris i 1956, og studerte kunst i hovedstaden før han flyttet til St. Tropez i 1968. I dag er det hundrevis av tablåer, fra store til små i størrelse, og alle har minst én (men stort sett tusenvis) av hans signatur-papirbåter, som reflekterer livet hans. Man kan se dem i verkstedet hans, eller man kan kjøpe dem – de varierer i størrelse fra ganske små til store verker som er på størrelse med en vegg.
La Tête de Chien ble oppkalt etter den legendariske hunden som nektet å spise St. Torpes sine levninger. Denne hårreisende legenden gav St. Tropez sitt navn i år 68. Etter å ha kappet hodet av en romersk offiser ved navn Torpes fordi han hadde blitt kristen, puttet keiser Nero det hodeløse liket i en liten båt sammen med en hund og en hane som skulle spise opp levningene. På mirakuløst vist kom kroppen i land i St. Tropez helt urørt, og landsbyen adopterte den hodeløse Torpes som en helgen.